for n in [3, 2, 1, 0, -1, -2, -3]:
print(n, 2**n)3 8
2 4
1 2
0 1
-1 0.5
-2 0.25
-3 0.125
Bakterier som dobles, penger som vokser med renter, medisin som brytes ned i kroppen og radioaktive stoffer som henfaller: Alt dette er vekst eller nedgang med en fast prosent, og det beskrives med potenser og eksponentialfunksjoner. Logaritmene er verktøyet vi bruker for å svare på spørsmål som «når er beløpet doblet?». Dette kapittelet gir grunnlaget for resten av R1: Du trenger potensreglene når du deriverer, og eksponential- og logaritmefunksjonene dukker opp igjen både i funksjonsanalyse og i modellering.
Last ned oppgaveheftet for kapittel 1 (PDF): formelark, gjennomregnede eksempler og oppgaver med fasit, til arbeid uten PC.
Etter å ha arbeidet med kapittelet skal du kunne
Potenser og røtter er verktøy du kommer til å bruke i hele R1: i eksponentialfunksjoner, i logaritmer og når du skal derivere. Seksjonen består av to delkapitler. I det første repeterer og begrunner vi potensreglene. I det andre utvider vi dem til røtter og brøkeksponenter.
Ta et vanlig papirark og brett det på midten. Nå har du \(2\) lag. Brett igjen, og du har \(4\) lag. Etter tre brettinger har du \(8\) lag. For hver bretting dobles antall lag, så etter \(n\) brettinger er det
\[ \underbrace{2 \cdot 2 \cdot \ldots \cdot 2}_{n \text{ faktorer}} = 2^n \text{ lag.} \]
Et papirark er omtrent \(0{,}1\) mm tykt. Etter \(10\) brettinger er bunken \(0{,}1 \cdot 2^{10} \approx 102\) mm, altså omtrent \(10\) cm tykk. Hvis du (i teorien) kunne brette arket \(42\) ganger, ville bunken bli
\[ 0{,}1 \text{ mm} \cdot 2^{42} \approx 4{,}4 \cdot 10^{11} \text{ mm} = 440\,000 \text{ km}, \]
som er lenger enn avstanden til månen. Potenser lar oss skrive og regne med slike tall uten å skrive ut alle faktorene.
Animasjonen viser arket fra siden. For hver bretting legges den ene halvdelen oppå den andre, så antall lag dobles.
Etter dette delkapittelet skal du kunne
En potens er en kortform for gjentatt multiplikasjon:
\[ 2^5 = 2 \cdot 2 \cdot 2 \cdot 2 \cdot 2 = 32 \]
For et tall \(a\) og et positivt helt tall \(n\) er
\[ a^n = \underbrace{a \cdot a \cdot \ldots \cdot a}_{n \text{ faktorer}} \]
Tallet \(a\) kalles grunntallet, og \(n\) kalles eksponenten.
Eksponenten gjelder bare det som står rett foran den. Derfor er
\[ (-2)^4 = (-2) \cdot (-2) \cdot (-2) \cdot (-2) = 16, \]
mens
\[ -2^4 = -(2 \cdot 2 \cdot 2 \cdot 2) = -16 \]
Regn ut
Se etter hva eksponenten står rett etter: en parentes eller bare et tall? Et partall negative faktorer gir et positivt svar.
\((-3)^4 = (-3)(-3)(-3)(-3) = 81\). Fire negative faktorer gir positivt svar.
\(-3^4 = -(3 \cdot 3 \cdot 3 \cdot 3) = -81\). Eksponenten gjelder bare \(3\).
\((-1)^5 = -1\). Fem negative faktorer gir negativt svar.
Potensreglene er ikke noe du må pugge. Alle sammen følger av at vi teller faktorer.
Multiplikasjon. Når vi ganger to potenser med samme grunntall, legger vi bare sammen antall faktorer:
\[ a^3 \cdot a^2 = (a \cdot a \cdot a) \cdot (a \cdot a) = a^5 = a^{3 + 2} \]
Divisjon. I en brøk kan vi forkorte faktorer som står både over og under brøkstreken:
\[ \frac{a^5}{a^2} = \frac{a \cdot a \cdot a \cdot \cancel{a} \cdot \cancel{a}}{\cancel{a} \cdot \cancel{a}} = a^3 = a^{5 - 2} \]
Potens av en potens. \(\left(a^2\right)^3\) betyr tre faktorer \(a^2\), og hver av dem har to faktorer \(a\):
\[ \left(a^2\right)^3 = a^2 \cdot a^2 \cdot a^2 = a^{2 + 2 + 2} = a^{2 \cdot 3} \]
Potens av et produkt. Faktorene kan byttes om og grupperes:
\[ (a \cdot b)^3 = (a b)(a b)(a b) = (a \cdot a \cdot a)(b \cdot b \cdot b) = a^3 b^3 \]
Det samme argumentet virker for brøker, og gir oss alle reglene.
For \(a, b \neq 0\) og hele tall \(m\) og \(n\) gjelder
\[ \begin{aligned} a^m \cdot a^n &= a^{m + n} \\ \frac{a^m}{a^n} &= a^{m - n} \\ \left(a^m\right)^n &= a^{m \cdot n} \\ (a \cdot b)^n &= a^n \cdot b^n \\ \left(\frac{a}{b}\right)^n &= \frac{a^n}{b^n} \end{aligned} \]
Regn ut \(\dfrac{2^3 \cdot 2^4}{2^5}\).
Samle eksponentene med reglene for multiplikasjon og divisjon før du regner ut noe.
I stedet for å regne ut hver potens, samler vi eksponentene først:
\[ \frac{2^3 \cdot 2^4}{2^5} = 2^{3 + 4 - 5} = 2^2 = 4 \]
Regn ut \(\dfrac{3^{100} \cdot 3^2}{\left(3^{50}\right)^2}\).
Tallene er altfor store til å regnes ut hver for seg. Skriv teller og nevner som én potens hver.
Teller: \(3^{100} \cdot 3^2 = 3^{102}\). Nevner: \(\left(3^{50}\right)^2 = 3^{100}\). Da er
\[ \frac{3^{102}}{3^{100}} = 3^{102 - 100} = 3^2 = 9 \]
Selv om \(3^{100}\) har 48 sifre, blir svaret et lite tall. Det er potensreglene som gjør det mulig å se det.
Skriv \(\left(2x^3\right)^4\) uten parentes.
Eksponenten \(4\) gjelder både \(2\) og \(x^3\).
\[ \left(2x^3\right)^4 = 2^4 \cdot \left(x^3\right)^4 = 16x^{12} \]
Hva skal \(2^0\) og \(2^{-1}\) bety? Vi kan ikke gange sammen null eller minus én faktorer. Se i stedet på mønsteret når eksponenten minker med \(1\):
\[ 2^3 = 8, \quad 2^2 = 4, \quad 2^1 = 2, \quad 2^0 = \;?, \quad 2^{-1} = \;? \]
For hvert steg nedover deler vi på \(2\). Fortsetter vi mønsteret, får vi \(2^0 = 1\), \(2^{-1} = \frac{1}{2}\) og \(2^{-2} = \frac{1}{4}\).
Potensreglene peker mot det samme. Skal regelen \(\frac{a^m}{a^n} = a^{m - n}\) gjelde også når \(m = n\), må
\[ a^0 = a^{n - n} = \frac{a^n}{a^n} = 1 \]
Og skal den gjelde når \(m = 0\), må
\[ a^{-n} = a^{0 - n} = \frac{a^0}{a^n} = \frac{1}{a^n} \]
Vi velger altså definisjonene slik at reglene vi allerede har, fortsetter å gjelde. Den samme idéen bruker vi i neste delkapittel for å gi mening til \(8^{1/3}\).
For \(a \neq 0\) og positive hele tall \(n\) er
\[ a^0 = 1 \qquad \text{og} \qquad a^{-n} = \frac{1}{a^n} \]
Regn ut
En negativ eksponent betyr «én delt på». I b) kan du dele \(1\) på \(\left(\frac{1}{2}\right)^3\).
\(5^{-2} = \dfrac{1}{5^2} = \dfrac{1}{25}\)
\(\left(\dfrac{1}{2}\right)^{-3} = \dfrac{1}{\left(\frac{1}{2}\right)^3} = \dfrac{1}{\frac{1}{8}} = 8\)
\(7^0 = 1\)
Forenkle \(\dfrac{\left(a^3 b^{-2}\right)^2}{a^{-1} b}\). Skriv svaret uten negative eksponenter.
Bruk én regel om gangen, og behandle \(a\) og \(b\) hver for seg. Husk at \(b = b^1\).
\[ \frac{\left(a^3 b^{-2}\right)^2}{a^{-1} b} = \frac{a^6 b^{-4}}{a^{-1} b^1} = a^{6 - (-1)} \, b^{-4 - 1} = a^7 b^{-5} = \frac{a^7}{b^5} \]
Det er vanlig å skrive svaret uten negative eksponenter.
Et tall på standardform skrives \(k \cdot 10^n\), der \(1 \leq k < 10\) og \(n\) er et helt tall. Regn ut \(\left(3 \cdot 10^5\right) \cdot \left(4 \cdot 10^{-2}\right)\), og skriv svaret på standardform.
Gang tallene for seg og tierpotensene for seg.
\[ \left(3 \cdot 10^5\right) \cdot \left(4 \cdot 10^{-2}\right) = 3 \cdot 4 \cdot 10^{5 + (-2)} = 12 \cdot 10^3 = 1{,}2 \cdot 10^4 \]
I det siste steget skriver vi \(12 = 1{,}2 \cdot 10^1\), slik at svaret blir på standardform.
Skriv et program som skriver ut \(2^n\) for \(n = 3, 2, 1, 0, -1, -2, -3\), slik at du kan se mønsteret fra starten av avsnittet.
Potenser skrives med ** i Python. Bruk en for-løkke over en liste med eksponenter.
Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.
Skriv som én potens.
Regn ut uten hjelpemidler.
Regn ut uten hjelpemidler.
Skriv som én potens. Tallene er for store til å regnes ut, så du må bruke potensreglene.
Forenkle uttrykkene. Skriv svaret uten negative eksponenter.
Regn ut og skriv svaret på standardform.
Ola har forenklet tre uttrykk. Finn feilene og rett dem.
Lyset går \(3 \cdot 10^8\) meter per sekund. Regn ut og skriv svarene på standardform.
Disse oppgavene skal løses uten PC, slik som på eksamen. Bruk kodecellen etter hver oppgave til å sjekke svaret ditt etterpå.
Programmet under handler om papirbrettingen fra starten av delkapittelet.
Hva blir utskriften? Skriv det siste tallet i utskriften i svarfeltet.
Hvilken potens av \(2\) er lag etter bretting brettinger?
Endre programmet slik at det regner ut hvor tykk bunken er etter \(10\) brettinger, når arket er \(0{,}1\) mm tykt.
Bruk potensreglene til å forklare hvorfor det er naturlig å definere \(a^0 = 1\).
Vis at \(\left(\dfrac{a}{b}\right)^{-n} = \left(\dfrac{b}{a}\right)^n\).
Finn \(x\).
Definisjon
\[ a^n = \underbrace{a \cdot a \cdot \ldots \cdot a}_{n \text{ faktorer}} \]
Multiplikasjon
\[ a^m \cdot a^n = a^{m + n} \]
Divisjon
\[ \frac{a^m}{a^n} = a^{m - n} \]
Potens av en potens
\[ \left(a^m\right)^n = a^{m \cdot n} \]
Potens av et produkt
\[ (a \cdot b)^n = a^n \cdot b^n \]
Potens av en brøk
\[ \left(\frac{a}{b}\right)^n = \frac{a^n}{b^n} \]
Null som eksponent
\[ a^0 = 1 \]
Negativ eksponent
\[ a^{-n} = \frac{1}{a^n} \]
Et kvadratisk rom har et gulvareal på \(49\ \text{m}^2\). Hvor lange er veggene? Vi leter etter et tall som ganget med seg selv gir \(49\), og det er \(7\), fordi \(7 \cdot 7 = 49\). En terning har et volum på \(64\ \text{cm}^3\). Da leter vi etter et tall som opphøyd i tredje gir \(64\), og det er \(4\), fordi \(4^3 = 64\).
Å finne sidekanten når vi kjenner arealet eller volumet, er å gå baklengs fra en potens. Det er det røtter gjør. I dette delkapittelet ser vi også at røtter egentlig er potenser, bare med brøk som eksponent, og at potensreglene fra 1.1.1 gjelder for dem også.
Etter dette delkapittelet skal du kunne
Både \(3^2\) og \((-3)^2\) er lik \(9\). Når vi skriver \(\sqrt{9}\), mener vi alltid det positive tallet, altså \(\sqrt{9} = 3\). Det passer med eksempelet med rommet: en vegg kan ikke ha negativ lengde.
På samme måte er tredjeroten \(\sqrt[3]{64}\) tallet som opphøyd i tredje gir \(64\), altså \(4\). For tredjerøtter går det også an å ta roten av et negativt tall: \(\sqrt[3]{-8} = -2\), fordi \((-2)^3 = -8\). Men \(\sqrt{-4}\) finnes ikke blant de reelle tallene, for et tall ganget med seg selv blir aldri negativt.
\(\sqrt[n]{a}\) er tallet som opphøyd i \(n\) gir \(a\):
\[ \left(\sqrt[n]{a}\right)^n = a \]
Kvadratroten \(\sqrt{a}\) er det samme som \(\sqrt[2]{a}\).
Regn ut, hvis det går.
Still spørsmålet: hvilket tall må opphøyes i \(n\) for å gi tallet under rottegnet?
\(9\), fordi \(9^2 = 81\).
\(5\), fordi \(5^3 = 125\).
\(-3\), fordi \((-3)^3 = -27\).
\(2\), fordi \(2^4 = 16\).
Ikke definert. Ingen reelle tall opphøyd i andre gir et negativt tall.
Hva er \(\sqrt{4 \cdot 9}\)? Vi kan regne \(\sqrt{36} = 6\), men vi kan også regne \(\sqrt{4} \cdot \sqrt{9} = 2 \cdot 3 = 6\). Det er ingen tilfeldighet. Opphøyer vi \(\sqrt{a} \cdot \sqrt{b}\) i andre, får vi
\[ \left(\sqrt{a} \cdot \sqrt{b}\right)^2 = \left(\sqrt{a}\right)^2 \cdot \left(\sqrt{b}\right)^2 = a \cdot b \]
Altså er \(\sqrt{a} \cdot \sqrt{b}\) et positivt tall som opphøyd i andre gir \(ab\), og det er nettopp \(\sqrt{ab}\). Samme argument virker for brøker.
For \(a \geq 0\) og \(b > 0\) er
\[ \begin{aligned} \sqrt{a \cdot b} &= \sqrt{a} \cdot \sqrt{b} \\ \sqrt{\frac{a}{b}} &= \frac{\sqrt{a}}{\sqrt{b}} \end{aligned} \]
Tilsvarende regler gjelder for \(n\)-te røtter.
Reglene gjelder for gange og dele, men ikke for pluss og minus: \(\sqrt{9 + 16} = \sqrt{25} = 5\), mens \(\sqrt{9} + \sqrt{16} = 3 + 4 = 7\).
Skriv \(\sqrt{50}\) så enkelt som mulig.
Finn det største kvadrattallet (\(4, 9, 16, 25, \ldots\)) som går opp i \(50\).
\(50 = 25 \cdot 2\), og \(25\) er et kvadrattall. Da er
\[ \sqrt{50} = \sqrt{25 \cdot 2} = \sqrt{25} \cdot \sqrt{2} = 5\sqrt{2} \]
Vi sier at \(5\sqrt{2}\) er forenklet, fordi tallet under rottegnet ikke lenger har noe kvadrattall som faktor.
Regn ut \(\sqrt{12} + \sqrt{27}\).
Røtter kan ikke legges sammen direkte. Forenkle hver rot først, og se om de da har samme tall under rottegnet.
\[ \sqrt{12} + \sqrt{27} = \sqrt{4 \cdot 3} + \sqrt{9 \cdot 3} = 2\sqrt{3} + 3\sqrt{3} = 5\sqrt{3} \]
Når rottegnet inneholder det samme tallet, kan vi legge sammen som med \(2x + 3x = 5x\).
Skriv \(\dfrac{6}{\sqrt{3}}\) uten rot i nevneren.
Gang med \(\sqrt{3}\) både over og under brøkstreken. Da endrer du ikke verdien av brøken.
\[ \frac{6}{\sqrt{3}} = \frac{6 \cdot \sqrt{3}}{\sqrt{3} \cdot \sqrt{3}} = \frac{6\sqrt{3}}{3} = 2\sqrt{3} \]
Hva skal \(9^{1/2}\) bety? Vi kan ikke gange sammen en halv faktor. I 1.1.1 ga vi mening til \(a^0\) og \(a^{-n}\) ved å kreve at potensreglene fortsatt skal gjelde. Vi gjør det samme nå. Skal regelen \(\left(a^m\right)^n = a^{m \cdot n}\) gjelde, må
\[ \left(9^{1/2}\right)^2 = 9^{\frac{1}{2} \cdot 2} = 9^1 = 9 \]
Altså er \(9^{1/2}\) et positivt tall som opphøyd i andre gir \(9\), og det er \(\sqrt{9} = 3\). Det samme argumentet gir \(a^{1/n} = \sqrt[n]{a}\). Bruker vi regelen en gang til, får vi for eksempel \(8^{2/3} = \left(8^{1/3}\right)^2 = \left(\sqrt[3]{8}\right)^2\).
For \(a > 0\) og hele tall \(p\) og \(q\) med \(q > 0\) er
\[ a^{1/q} = \sqrt[q]{a} \]
og
\[ a^{p/q} = \left(\sqrt[q]{a}\right)^p = \sqrt[q]{a^p} \]
Alle potensreglene gjelder også for slike eksponenter.
Regn ut
Ta roten først, for da blir tallene mindre. En negativ eksponent betyr «én delt på».
\(8^{2/3} = \left(\sqrt[3]{8}\right)^2 = 2^2 = 4\)
\(16^{-3/4} = \dfrac{1}{16^{3/4}} = \dfrac{1}{\left(\sqrt[4]{16}\right)^3} = \dfrac{1}{2^3} = \dfrac{1}{8}\)
Skriv som én potens av \(x\).
Skriv roten som potens, og bruk potensreglene fra 1.1.1.
\(x\sqrt{x} = x^1 \cdot x^{1/2} = x^{1 + 1/2} = x^{3/2}\)
\(\dfrac{1}{\sqrt[3]{x}} = \dfrac{1}{x^{1/3}} = x^{-1/3}\)
Denne omskrivingen trenger du igjen når du skal derivere uttrykk med røtter.
Regn ut \(\sqrt{2^{100}}\) og \(\sqrt[3]{8^{20}}\). Svar med én potens av \(2\).
Skriv roten som en potens med brøk som eksponent. I den andre kan du først skrive \(8\) som en potens av \(2\).
\[ \sqrt{2^{100}} = \left(2^{100}\right)^{1/2} = 2^{100/2} = 2^{50} \]
\[ \sqrt[3]{8^{20}} = \left(\left(2^3\right)^{20}\right)^{1/3} = \left(2^{60}\right)^{1/3} = 2^{20} \]
Tallene er alt for store til å regne ut hver for seg, men med potensreglene går det på én linje.
Hva tror du programmet under skriver ut? Sjekk svaret ditt i løsningen.
Regn ut \(8^{2/3}\) og \(16^{3/4}\) for hånd først. Husk at Python regner med desimaltall.
Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.
Regn ut uten hjelpemidler.
Regn ut uten hjelpemidler.
Regn ut uten hjelpemidler.
Skriv som en potens med brøk som eksponent.
Skriv så enkelt som mulig.
Skriv uttrykkene som én potens av \(x\), altså på formen \(x^r\).
Skriv som én potens av \(x\).
Ola har regnet slik. Finn feilen i hver utregning, og forklar hva som er riktig.
Disse oppgavene skal løses uten PC, slik som på eksamen. Bruk kodecellen etter hver oppgave til å sjekke svaret ditt etterpå.
Funksjonen rot regner ut \(\sqrt[n]{a}\).
Hva blir utskriften? Skriv det siste tallet i utskriften i svarfeltet.
Endre programmet slik at det har en funksjon potens(a, p, q) som regner ut \(a^{p/q}\). Bruk funksjonen til å regne ut \(16^{3/4}\). Hva blir utskriften?
Finn \(x\).
Hvilket tall er størst, \(\sqrt[3]{4}\) eller \(\sqrt[4]{8}\)? Begrunn svaret uten kalkulator.
Vis at \(\sqrt{2} + \sqrt{8} = \sqrt{18}\).
Definisjon av \(n\)-te rot
\[ \left(\sqrt[n]{a}\right)^n = a \]
Rot av et produkt
\[ \sqrt[n]{a \cdot b} = \sqrt[n]{a} \cdot \sqrt[n]{b} \]
Rot av en brøk
\[ \sqrt[n]{\frac{a}{b}} = \frac{\sqrt[n]{a}}{\sqrt[n]{b}} \]
Rot som potens
\[ a^{1/n} = \sqrt[n]{a} \]
Rasjonal eksponent
\[ a^{p/q} = \left(\sqrt[q]{a}\right)^p = \sqrt[q]{a^p} \]
I 1.1 var eksponenten et tall. Nå lar vi eksponenten være variabelen \(x\). Da får vi eksponentialfunksjoner, som beskriver vekst der noe øker eller minker med samme prosent hele tiden: renter, befolkningsvekst, medisin i blodet og radioaktivt henfall. Seksjonen har to delkapitler. I det første ser vi på eksponentialfunksjoner generelt, og i det andre på det spesielle tallet \(e\).
Du setter \(1000\) kroner i banken med \(5\ \%\) rente per år. Etter ett år har du \(1000 \cdot 1{,}05 = 1050\) kroner. Neste år får du rente av \(1050\) kroner, ikke bare av de opprinnelige \(1000\), så beløpet blir \(1050 \cdot 1{,}05 = 1000 \cdot 1{,}05^2 = 1102{,}50\) kroner. Etter \(x\) år har du
\[ 1000 \cdot 1{,}05^x \text{ kroner.} \]
Hvis banken i stedet bare la til \(50\) kroner hvert år, ville du hatt \(1000 + 50x\) kroner. I starten er forskjellen liten, men på lang sikt vinner renters rente alltid. Det er forskjellen på eksponentiell og lineær vekst.
Etter dette delkapittelet skal du kunne
Tabellen viser de to måtene å spare på:
| År \(x\) | \(+50\) kr per år | \(5\ \%\) rente |
|---|---|---|
| \(0\) | \(1000\) | \(1000\) |
| \(1\) | \(1050\) | \(1050\) |
| \(2\) | \(1100\) | \(1102{,}50\) |
| \(3\) | \(1150\) | \(1157{,}63\) |
Ved lineær vekst legger vi til det samme tallet hver gang. Ved eksponentiell vekst ganger vi med det samme tallet hver gang. Tallet vi ganger med, kalles vekstfaktoren.
Animasjonen viser de to måtene å spare på. De første årene er de nesten like, men over \(60\) år blir forskjellen stor.
En eksponentialfunksjon er en funksjon på formen
\[ f(x) = a \cdot b^x, \]
der \(a > 0\), \(b > 0\) og \(b \neq 1\).
Finn startverdien og vekstfaktoren, og forklar hva de betyr.
Startverdien står foran potensen. Vekstfaktoren er grunntallet i potensen.
Startverdien er \(200\) og vekstfaktoren \(1{,}08\). Funksjonsverdien øker med \(8\ \%\) hver gang \(x\) øker med \(1\).
Startverdien er \(50\) og vekstfaktoren \(0{,}75\). Funksjonsverdien minker med \(25\ \%\) hver gang \(x\) øker med \(1\), fordi det er \(75\ \%\) igjen.
Øker noe med \(5\ \%\), har vi \(100\ \% + 5\ \% = 105\ \%\) av det vi hadde, altså \(1{,}05\) ganger så mye. Minker noe med \(15\ \%\), har vi \(85\ \%\) igjen, altså \(0{,}85\) ganger så mye.
Når en størrelse endrer seg med \(p\ \%\) per tidsenhet, er vekstfaktoren
\[ \begin{aligned} b &= 1 + \frac{p}{100} \quad \text{ved økning} \\ b &= 1 - \frac{p}{100} \quad \text{ved nedgang} \end{aligned} \]
\(b > 1\) betyr vekst, og \(0 < b < 1\) betyr nedgang.
Finn vekstfaktoren når noe øker med \(12\ \%\) per år.
Finn vekstfaktoren når noe minker med \(3\ \%\) per måned.
Vekstfaktoren er \(1{,}4\). Hvor mange prosent øker størrelsen med?
Vekstfaktoren er hvor mange prosent du har etter endringen, delt på \(100\).
\(1 + 0{,}12 = 1{,}12\)
\(1 - 0{,}03 = 0{,}97\)
\(1{,}4 = 140\ \%\), altså en økning på \(40\ \%\).
En bil koster \(400\,000\) kroner. Verdien synker med \(15\ \%\) per år.
Sett opp en funksjon \(V(x)\) for verdien etter \(x\) år.
Hva er bilen verdt etter \(2\) år?
Startverdien er prisen i dag. Hvor mye er igjen av verdien etter ett år?
\[ V(x) = 400\,000 \cdot 0{,}85^x \]
Legg merke til at verdien har sunket med \(27{,}75\ \%\) på to år, ikke med \(30\ \%\). Prosentene kan ikke legges sammen.
En bakteriekultur har \(500\) bakterier. Antallet dobles hver time. Hvor mange bakterier er det etter \(5\) timer?
Å doble betyr å gange med \(2\). Hva er vekstfaktoren?
Vekstfaktoren er \(2\), så \(N(t) = 500 \cdot 2^t\) og
\[ N(5) = 500 \cdot 2^5 = 500 \cdot 32 = 16\,000 \]
Figuren viser to typiske grafer. Grafene til alle eksponentialfunksjoner \(f(x) = a \cdot b^x\) har de samme egenskapene:
Lag en tabell over beløpet på kontoen med \(5\ \%\) rente de første fem årene.
Bruk en for-løkke over årene, og regn ut \(1000 \cdot 1{,}05^x\) i hver runde. Med round(tall, 2) får du to desimaler.
Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.
Finn vekstfaktoren.
Hvor mange prosent øker eller minker størrelsen med per tidsenhet? Skriv svaret i prosent, med minus foran ved nedgang.
Funksjonen \(f(x) = 500 \cdot 2^x\) er gitt. Regn ut uten hjelpemidler.
Funksjonen \(f(x) = 800 \cdot 0{,}75^x\) er gitt.
Sett opp en funksjon for situasjonen. Bruk \(x\) for tiden.
En algekultur telles hver time, fra én time etter at forsøket startet. Tabellen og punktene i figuren viser tellingene.
| Timer | \(1\) | \(2\) | \(3\) | \(4\) | \(5\) | \(6\) |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Alger | \(61\) | \(71\) | \(88\) | \(102\) | \(126\) | \(148\) |
Tellingene ligger ikke nøyaktig på én kurve, men de kan beskrives godt med en modell \(f(x) = a \cdot b^x\), der \(x\) er antall timer etter starten.
Verdien av en bil er \(V(x) = 250\,000 \cdot 0{,}8^x\) kroner, der \(x\) er antall år etter kjøpet.
Tabellene viser to størrelser. Avgjør om veksten er lineær eller eksponentiell. Finn stigningstallet hvis den er lineær, og vekstfaktoren hvis den er eksponentiell.
Disse oppgavene skal løses uten PC, slik som på eksamen. Bruk kodecellen etter hver oppgave til å sjekke svaret ditt etterpå.
Hva regner programmet ut?
Utskriften blir 8. Forklar hvorfor, når du får vite at \(1{,}1^7 \approx 1{,}95\) og \(1{,}1^8 \approx 2{,}14\).
Endre programmet slik at renten er \(5\ \%\). Utskriften blir da 15. Hva betyr det?
Grafen til \(f(x) = a \cdot b^x\) går gjennom punktene \((0, 3)\) og \((2, 12)\).
Et beløp dobles hvert \(7\). år. Finn vekstfaktoren per år. Svar eksakt, med en potens.
Vis at for \(f(x) = a \cdot b^x\) er
\[ \frac{f(x + 1)}{f(x)} = b, \]
og forklar hva dette betyr.
Eksponentialfunksjon
\[ f(x) = a \cdot b^x \]
Vekstfaktor ved økning på \(p\ \%\)
\[ b = 1 + \frac{p}{100} \]
Vekstfaktor ved nedgang på \(p\ \%\)
\[ b = 1 - \frac{p}{100} \]
Tenk deg en bank som gir \(100\ \%\) rente per år, og du setter inn \(1\) krone. Etter ett år har du \(2\) kroner. Men hva om banken i stedet gir \(50\ \%\) rente hvert halvår? Da har du \(1{,}5^2 = 2{,}25\) kroner etter ett år. Med rente hver måned får du \(\left(1 + \frac{1}{12}\right)^{12} \approx 2{,}61\) kroner, og med rente hver dag \(\left(1 + \frac{1}{365}\right)^{365} \approx 2{,}71\) kroner.
Jo oftere renten legges til, jo mer får du. Men beløpet vokser ikke over alle grenser: Det nærmer seg et bestemt tall, \(2{,}71828\ldots\) Dette tallet heter \(e\), og det er like viktig i matematikken som \(\pi\).
Etter dette delkapittelet skal du kunne
Deler vi året i \(n\) like deler og gir \(\frac{100}{n}\ \%\) rente i hver del, blir \(1\) krone etter ett år til
\[ \left(1 + \frac{1}{n}\right)^n \text{ kroner.} \]
Når \(n\) blir større og større, nærmer dette uttrykket seg tallet \(e\). I kapittel 2 skal vi kalle et slikt tall en grenseverdi.
Animasjonen viser beløpet gjennom året. Hvert trinn i trappa er en renteperiode, og jo flere perioder, jo nærmere \(e\) kommer sluttbeløpet.
\[ e = 2{,}718\,281\,828\ldots \]
er tallet som \(\left(1 + \frac{1}{n}\right)^n\) nærmer seg når \(n\) blir større og større. Tallet \(e\) er irrasjonalt, akkurat som \(\pi\), og har uendelig mange desimaler uten mønster.
Regn ut \(\left(1 + \frac{1}{n}\right)^n\) for \(n = 1\), \(10\), \(100\), \(1000\) og \(1\,000\,000\).
Bruk en for-løkke over en liste med verdier for \(n\).
\(e\) er et tall, så alle potensreglene gjelder:
\[ e^2 \cdot e^3 = e^5, \qquad \left(e^2\right)^3 = e^6, \qquad e^0 = 1, \qquad e^{-1} = \frac{1}{e} \]
Skriv som én potens av \(e\).
Bruk potensreglene fra 1.1.1, akkurat som med andre grunntall.
\(e^{2x + x} = e^{3x}\)
\(\dfrac{e^{4x}}{e^{x}} = e^{4x - x} = e^{3x}\)
\(e^{x + 1 - 1} = e^{x}\)
Funksjonen \(f(x) = e^x\) kalles den naturlige eksponentialfunksjonen. Siden \(2 < e < 3\), ligger grafen mellom grafene til \(2^x\) og \(3^x\). Den har en egenskap som ingen andre eksponentialfunksjoner har: Tangenten i punktet \((0, 1)\) har stigningstall nøyaktig \(1\). Det er grunnen til at \(e^x\) blir så enkel å derivere, som du skal se i kapittel 3.
I modeller skriver vi ofte eksponentialfunksjoner på formen \(f(x) = a \cdot e^{kx}\). Siden \(e^{kx} = \left(e^k\right)^x\), er vekstfaktoren \(b = e^k\).
\[ f(x) = e^x \]
Modeller på formen \(f(x) = a \cdot e^{kx}\) har startverdi \(a\) og vekstfaktor \(e^k\). Er \(k > 0\), vokser funksjonen. Er \(k < 0\), avtar den.
Et beløp vokser etter modellen \(f(x) = 100 \cdot e^{0{,}05x}\), der \(x\) er antall år.
Hva er startverdien?
Hva er vekstfaktoren, og hvor mange prosent vokser beløpet med per år? Du får vite at \(e^{0{,}05} \approx 1{,}0513\).
Skriv \(e^{0{,}05x}\) som \(\left(e^{0{,}05}\right)^x\).
\(f(0) = 100 \cdot e^0 = 100\).
Vekstfaktoren er \(e^{0{,}05} \approx 1{,}0513\), så beløpet vokser med omtrent \(5{,}13\ \%\) per år. Det er litt mer enn \(5\ \%\), fordi renten hele tiden legges til.
Bruk Python til å regne ut stigningstallet til sekanten mellom \((0, 1)\) og \((h, e^h)\) for stadig mindre \(h\). Hva nærmer stigningstallet seg?
Stigningstallet til sekanten er \(\dfrac{e^h - e^0}{h - 0} = \dfrac{e^h - 1}{h}\). I Python er \(e^h\) skrevet math.exp(h).
Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.
Skriv som én potens av \(e\).
Skriv som én potens av \(e\).
Funksjonen \(f(x) = e^x\) er gitt. Regn ut uten hjelpemidler, og svar eksakt.
Avgjør uten kalkulator om tallet er større enn \(1\), lik \(1\) eller mindre enn \(1\).
Antall bakterier er \(N(t) = 200 \cdot e^{0{,}1t}\), der \(t\) er antall timer. Svar eksakt.
Avgjør om funksjonen vokser eller avtar, og finn startverdien.
Ola har forenklet. Finn feilen i hver utregning, og forklar hva som er riktig.
Forenkle uttrykkene så langt som mulig.
Disse oppgavene skal løses uten PC, slik som på eksamen. Bruk kodecellen etter hver oppgave til å sjekke svaret ditt etterpå.
Hvilke verdier får ledd i løkka? Skriv verdien etter den siste runden i svarfeltet, som en brøk.
Hva er s etter de to første rundene?
Utskriften blir 2.708333333333333. Hvilket kjent tall nærmer s seg når løkka får gå flere runder?
Vis at \(e^{x} \cdot e^{-x} = 1\) for alle \(x\), og forklar hva det betyr for grafene til \(e^{x}\) og \(e^{-x}\).
Er \(\left(1 + \frac{1}{100}\right)^{100}\) større eller mindre enn \(e\)? Begrunn svaret.
Forenkle uttrykket
\[ \left(e^x + e^{-x}\right)^2 - \left(e^x - e^{-x}\right)^2 \]
Svaret er et tall.
Tallet \(e\)
\[ e = 2{,}718\,28\ldots \]
Modell med \(e\)
\[ f(x) = a \cdot e^{kx} \]
Vekstfaktor i modellen
\[ b = e^k \]
Potenser svarer på spørsmålet «hva blir \(10^3\)?». Logaritmer svarer på det omvendte spørsmålet: «hvilken eksponent må vi bruke for at \(10^{?}\) skal bli \(1000\)?». Seksjonen har to delkapitler. I det første definerer vi logaritmene og regner med dem, og i det andre ser vi på logaritmefunksjonen og grafen dens.
I naturvitenskapen møter vi tall som spenner over mange størrelsesordener: Et hydrogenatom er omtrent \(10^{-10}\) meter, og Jorda er omtrent \(10^{7}\) meter. Det som egentlig skiller slike tall, er eksponenten, altså antall nuller. Tallet \(1000 = 10^3\) har eksponent \(3\), og tallet \(0{,}01 = 10^{-2}\) har eksponent \(-2\).
Logaritmen til et tall er nettopp denne eksponenten. Logaritmer gjør det mulig å løse likninger der den ukjente står i eksponenten, og de brukes i skalaer som pH, desibel og Richters skala for jordskjelv.
Etter dette delkapittelet skal du kunne
Hvilket tall må vi opphøye \(10\) i for å få \(1000\)? Svaret er \(3\), og vi skriver \(\lg 1000 = 3\).
For \(a > 0\) er \(\lg a\) det tallet \(x\) som er slik at
\[ 10^x = a \]
Vi kaller \(\lg a\) den briggske logaritmen, eller tierlogaritmen, til \(a\).
Siden \(10^x\) alltid er positiv, finnes det ingen \(x\) som gjør \(10^x = -100\) eller \(10^x = 0\). Derfor er \(\lg a\) bare definert når \(a > 0\).
Regn ut.
Skriv tallet som en potens av \(10\). Eksponenten er svaret.
\(10\,000 = 10^4\), så \(\lg 10\,000 = 4\).
\(0{,}001 = 10^{-3}\), så \(\lg 0{,}001 = -3\).
\(1 = 10^0\), så \(\lg 1 = 0\).
\(\sqrt{10} = 10^{1/2}\), så \(\lg \sqrt{10} = \frac12\).
På samme måte som med grunntallet \(10\) kan vi spørre hvilken eksponent vi må opphøye \(e\) i. Det gir den naturlige logaritmen, som er den vi kommer til å bruke mest, fordi \(e^x\) er så enkel å derivere.
For \(a > 0\) er \(\ln a\) det tallet \(x\) som er slik at
\[ e^x = a \]
Regn ut.
Skriv tallet som en potens av \(e\). Eksponenten er svaret.
\(e = e^1\), så \(\ln e = 1\).
\(1 = e^0\), så \(\ln 1 = 0\).
\(\ln e^3 = 3\).
\(\dfrac{1}{e} = e^{-1}\), så \(\ln \dfrac{1}{e} = -1\).
Logaritmen svarer på spørsmålet «hvilken eksponent?». Opphøyer vi \(10\) i nettopp denne eksponenten, får vi tallet tilbake. Og spør vi etter eksponenten til \(10^x\), er svaret \(x\).
For \(a > 0\) og alle tall \(x\) er
\[ \begin{aligned} 10^{\lg a} &= a \\ \lg 10^x &= x \\ e^{\ln a} &= a \\ \ln e^x &= x \end{aligned} \]
Forenkle.
Logaritmen og potensen med samme grunntall opphever hverandre.
\(e^{\ln 5} = 5\)
\(\ln e^{2x} = 2x\)
\(10^{\lg 7} = 7\)
Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.
Regn ut uten hjelpemidler.
Regn ut uten hjelpemidler.
Regn ut uten hjelpemidler.
Avgjør uten kalkulator om logaritmen er positiv, null eller negativ.
Forenkle.
Finn det største heltallet som er mindre enn eller lik logaritmen. Bruk at \(e^2 \approx 7{,}4\) og \(e^3 \approx 20{,}1\).
Ola har regnet slik. Finn feilen i hver utregning, og forklar hva som er riktig.
Regn ut uten hjelpemidler.
Disse oppgavene skal løses uten PC, slik som på eksamen. Bruk kodecellen etter hver oppgave til å sjekke svaret ditt etterpå.
Hvor mange siffer har tallet \(2^{100}\)? Bruk at \(\lg 2 \approx 0{,}301\).
Forklar hvorfor \(\lg 0\) ikke er definert.
Hvilket tall er størst, \(\lg 2000\) eller \(\ln 20\)? Begrunn svaret uten kalkulator. Du kan bruke at \(e^3 \approx 20{,}1\).
Briggske logaritmer
\[ \lg a = x \iff 10^x = a \]
Naturlige logaritmer
\[ \ln a = x \iff e^x = a \]
Opphever hverandre
\[ 10^{\lg a} = a \qquad \lg 10^x = x \]
Opphever hverandre
\[ e^{\ln a} = a \qquad \ln e^x = x \]
Spesielle verdier
\[ \lg 1 = \ln 1 = 0 \]
Spesielle verdier
\[ \lg 10 = \ln e = 1 \]
Eksponentialfunksjonen \(e^x\) vokser ekstremt raskt: \(e^{10}\) er over \(22\,000\). Logaritmefunksjonen \(\ln x\) gjør det motsatte: Den vokser ekstremt sakte. Skal \(\ln x\) bli \(10\), må \(x\) være over \(22\,000\). Likevel vokser den over alle grenser. I dette delkapittelet ser vi på grafen til \(\ln x\) og hvordan den henger sammen med grafen til \(e^x\).
Etter dette delkapittelet skal du kunne
Siden \(\ln x\) bare er definert for \(x > 0\), ligger hele grafen til høyre for \(y\)-aksen.
Funksjonen \(f(x) = \ln x\) har disse egenskapene:
Funksjonen \(\lg x\) har de samme egenskapene, men vokser enda saktere.
Finn definisjonsmengden til
Det som står inne i logaritmen, må være positivt.
\(x - 2 > 0\) gir \(x > 2\), så \(D_f = \langle 2, \to \rangle\).
\(5 - x > 0\) gir \(x < 5\), så \(D_g = \langle \leftarrow, 5 \rangle\).
Punktet \((2, e^2)\) ligger på grafen til \(e^x\). Siden \(\ln e^2 = 2\), ligger punktet \((e^2, 2)\) på grafen til \(\ln x\). Generelt gjelder: Hvis \((a, b)\) ligger på grafen til \(e^x\), ligger \((b, a)\) på grafen til \(\ln x\). Å bytte om koordinatene er å speile om linja \(y = x\), slik figuren viser. Funksjonene \(e^x\) og \(\ln x\) er omvendte funksjoner av hverandre. Det skal vi se nærmere på i kapittel 6.
Animasjonen vipper grafen til \(e^x\) om linja \(y = x\), og punktene bytter koordinater.
Punktet \((3, e^3)\) ligger på grafen til \(e^x\). Hvilket punkt på grafen til \(\ln x\) svarer til dette punktet?
Bytt om \(x\)- og \(y\)-koordinaten.
\((e^3, 3)\). Det stemmer, fordi \(\ln e^3 = 3\).
Konsentrasjonen av hydrogenioner i en løsning kan variere fra omtrent \(1\) til \(10^{-14}\) mol per liter. I stedet for å skrive slike tall bruker vi pH-verdien
\[ \text{pH} = -\lg [\text{H}^+], \]
der \([\text{H}^+]\) er konsentrasjonen. Hver gang pH-verdien øker med \(1\), blir konsentrasjonen \(10\) ganger mindre.
Animasjonen viser hvorfor vi bruker en logaritmisk skala: Tallene \(1\), \(10\), \(100\) og \(1000\) får like store avstander.
Konsentrasjonen er \([\text{H}^+] = 10^{-3}\). Hva er pH-verdien?
Hvor mange ganger større er konsentrasjonen ved pH \(3\) enn ved pH \(5\)?
Bruk at \(\lg 10^x = x\).
\(\text{pH} = -\lg 10^{-3} = -(-3) = 3\).
Ved pH \(3\) er konsentrasjonen \(10^{-3}\), og ved pH \(5\) er den \(10^{-5}\). Forholdet er \(\dfrac{10^{-3}}{10^{-5}} = 10^2 = 100\).
Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.
Finn definisjonsmengden. Skriv svaret som en ulikhet, for eksempel \(x > 2\).
Funksjonen \(f(x) = \ln x\) er gitt.
Ligger punktet på grafen til \(f(x) = \ln x\)?
Avgjør om påstandene om \(f(x) = \ln x\) er sanne eller usanne.
pH-verdien til en løsning er \(\text{pH} = -\lg [\text{H}^+]\).
Finn alle \(x\) som oppfyller ulikheten. Skriv svaret som en ulikhet.
Hvilket av de to tallene er størst? Avgjør uten kalkulator.
Finn definisjonsmengden. Skriv svaret som en ulikhet, for eksempel \(x > 2\), \(-1 < x < 3\) eller \(x \neq 2\).
Disse oppgavene skal løses uten PC, slik som på eksamen. Bruk kodecellen etter hver oppgave til å sjekke svaret ditt etterpå.
Finn \(x\) når \(\ln x = 10\). Svar eksakt, og forklar hva svaret sier om hvor raskt \(\ln x\) vokser.
Forklar med egne ord hvorfor grafene til \(e^x\) og \(\ln x\) er speilbilder av hverandre om linja \(y = x\).
Grafen til \(g(x) = e^x - 2\) speiles om linja \(y = x\). Den speilede grafen er grafen til en ny funksjon \(h\).
Definisjonsmengde
\[ D_{\ln} = \langle 0, \to \rangle \]
Nullpunkt
\[ \ln 1 = 0 \]
Fortegn
\[ \ln x < 0 \text{ for } 0 < x < 1 \]
Speiling om \(y = x\)
\[ (a, b) \text{ på } e^x \iff (b, a) \text{ på } \ln x \]
pH-verdi
\[ \text{pH} = -\lg\,[\text{H}^+] \]
Fordi logaritmer er eksponenter, følger regnereglene for logaritmer direkte av potensreglene. Reglene gjør det mulig å forenkle logaritmeuttrykk, og de er det viktigste verktøyet når vi skal løse likninger i neste seksjon.
Før kalkulatoren fantes, var det tungvint å gange store tall. Løsningen var logaritmetabeller: Ville du regne ut \(347 \cdot 829\), slo du opp logaritmene til tallene, la dem sammen, og slo opp svaret. Å legge sammen er mye enklere enn å gange.
Hvorfor virker det? Fordi \(10^a \cdot 10^b = 10^{a + b}\). Når vi ganger potenser, legges eksponentene sammen, og logaritmene er nettopp eksponentene.
Etter dette delkapittelet skal du kunne
La \(a\) og \(b\) være positive tall, og skriv \(a = 10^u\) og \(b = 10^v\). Da er \(u = \lg a\) og \(v = \lg b\), og
\[ a \cdot b = 10^u \cdot 10^v = 10^{u + v} \]
Altså er \(\lg(ab) = u + v = \lg a + \lg b\). På samme måte gir \(\frac{a}{b} = 10^{u - v}\) og \(a^p = \left(10^u\right)^p = 10^{pu}\) de to andre reglene. Argumentet er det samme for \(\ln\), med \(e\) i stedet for \(10\).
For \(a > 0\), \(b > 0\) og alle tall \(p\) er
\[ \begin{aligned} \ln(a \cdot b) &= \ln a + \ln b \\ \ln \frac{a}{b} &= \ln a - \ln b \\ \ln a^p &= p \cdot \ln a \end{aligned} \]
De samme reglene gjelder for \(\lg\).
Regn ut uten hjelpemidler.
Slå sammen til én logaritme først. Da blir tallet inne i logaritmen et tall du kjenner logaritmen til.
\(\lg 2 + \lg 5 = \lg(2 \cdot 5) = \lg 10 = 1\)
\(\lg 200 - \lg 2 = \lg \dfrac{200}{2} = \lg 100 = 2\)
\(\ln 8 - 3 \ln 2 = \ln 8 - \ln 2^3 = \ln 8 - \ln 8 = 0\)
Skriv som én logaritme.
Flytt tallene foran logaritmene inn som eksponenter først, og slå så sammen.
\(2 \ln a + \ln b = \ln a^2 + \ln b = \ln\left(a^2 b\right)\)
\(\ln x - 3 \ln y = \ln x - \ln y^3 = \ln \dfrac{x}{y^3}\)
Skriv som en sum av logaritmer, der hver logaritme bare inneholder én bokstav eller ett tall.
Bruk produktregelen først, og så potensregelen.
\(\ln\left(x^2 y^3\right) = \ln x^2 + \ln y^3 = 2 \ln x + 3 \ln y\)
\(\lg(1000x) = \lg 1000 + \lg x = 3 + \lg x\)
Kjenner vi logaritmene til noen få tall, kan vi finne logaritmene til mange andre. Det var slik logaritmetabellene ble laget.
Bruk at \(\lg 2 \approx 0{,}301\) og \(\lg 3 \approx 0{,}477\) til å finne
Skriv tallet som et produkt eller en brøk av \(2\) og \(3\).
\(\lg 6 = \lg(2 \cdot 3) = \lg 2 + \lg 3 \approx 0{,}778\)
\(\lg 12 = \lg\left(2^2 \cdot 3\right) = 2 \lg 2 + \lg 3 \approx 1{,}079\)
\(\lg 1{,}5 = \lg \dfrac{3}{2} = \lg 3 - \lg 2 \approx 0{,}176\)
Lydnivået i desibel er \(L = 10 \lg \dfrac{I}{I_0}\), der \(I\) er lydintensiteten og \(I_0\) er en fast referanseverdi. Hvor mye øker lydnivået når intensiteten dobles? Bruk at \(\lg 2 \approx 0{,}301\).
Sett inn \(2I\) i stedet for \(I\), og bruk produktregelen.
\[ 10 \lg \frac{2I}{I_0} = 10\left(\lg 2 + \lg \frac{I}{I_0}\right) = 10 \lg 2 + 10 \lg \frac{I}{I_0} = 10 \lg 2 + L \]
Lydnivået øker med \(10 \lg 2 \approx 3\) desibel. To like høyttalere er altså bare \(3\) dB høyere enn én.
Bruk Python til å sjekke at \(\lg 2 + \lg 5 = \lg(2 \cdot 5)\).
Regn ut begge sider med math.log10, og rund av til seks desimaler med round.
Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.
Regn ut uten hjelpemidler.
Skriv som én logaritme.
Regn ut uten hjelpemidler.
Avgjør om likhetene er riktige for alle positive tall \(a\) og \(b\). I e) går vi ut fra at \(a > b\).
Skriv som en sum eller differanse av logaritmer, der hver logaritme bare inneholder én bokstav eller ett tall.
La \(a = \lg 2\) og \(b = \lg 3\). Skriv uttrykkene med \(a\) og \(b\).
Ola har regnet slik. Finn feilen i hver utregning, og forklar hva som er riktig.
Forenkle uttrykkene så langt som mulig. Vi går ut fra at \(x > 0\).
Disse oppgavene skal løses uten PC, slik som på eksamen. Bruk kodecellen etter hver oppgave til å sjekke svaret ditt etterpå.
Hva blir utskriften? Skriv det siste tallet i utskriften i svarfeltet.
Hvilken logaritmesetning sjekker programmet?
Endre programmet slik at det sjekker setningen \(\lg \frac{a}{b} = \lg a - \lg b\) for \(a = 1000\) og \(b = 10\). Hva blir utskriften da?
Lydnivået er \(L = 10 \lg \dfrac{I}{I_0}\) desibel. I programmet er k forholdet \(\dfrac{I}{I_0}\).
Hva blir utskriften? Skriv det siste tallet i utskriften i svarfeltet.
Vi bytter ut 1000 med 1000000 i lista. Hva blir det siste tallet i utskriften da?
Lydnivået er \(L = 10 \lg \dfrac{I}{I_0}\). Hvor mange desibel øker lydnivået når intensiteten \(I\) blir \(10\) ganger så stor? Og når den blir \(100\) ganger så stor?
Hvor mange siffer har tallet \(3^{50}\)? Bruk at \(\lg 3 \approx 0{,}4771\).
Vis at \(\ln a^p = p \ln a\) for \(a > 0\).
Produkt
\[ \ln(a \cdot b) = \ln a + \ln b \]
Kvotient
\[ \ln \frac{a}{b} = \ln a - \ln b \]
Potens
\[ \ln a^p = p \cdot \ln a \]
Når er beløpet på kontoen doblet? Når har medisinen i blodet sunket til en tidel? Slike spørsmål fører til likninger der den ukjente står i eksponenten, eller inne i en logaritme. Seksjonen har tre delkapitler: eksponentiallikninger, logaritmelikninger og ulikheter.
Du setter \(1000\) kroner i banken med \(5\ \%\) rente. Når er beløpet doblet? Det gir likningen
\[ 1000 \cdot 1{,}05^x = 2000, \qquad \text{altså} \qquad 1{,}05^x = 2 \]
Den ukjente står i eksponenten. Vi kan prøve oss fram, men det finnes en bedre måte: Logaritmen er laget nettopp for å finne eksponenter.
Etter dette delkapittelet skal du kunne
Kan vi skrive begge sider som potenser med samme grunntall, må eksponentene være like. Dette brukte du allerede i 1.1.1.
Løs likningene.
Skriv begge sider som potenser av \(2\) i a) og av \(3\) i b).
\(32 = 2^5\), så \(x + 1 = 5\) og \(x = 4\).
\(9^x = \left(3^2\right)^x = 3^{2x}\) og \(27 = 3^3\). Da er \(2x = 3\) og \(x = \frac32\).
Som regel går det ikke an å skrive begge sider med samme grunntall. Da tar vi logaritmen på begge sider og bruker potensregelen \(\ln a^x = x \ln a\), slik at \(x\) kommer ned fra eksponenten.
For \(a > 0\), \(a \neq 1\) og \(c > 0\) er
\[ \begin{aligned} e^x = c \quad &\Longleftrightarrow \quad x = \ln c \\ a^x = c \quad &\Longleftrightarrow \quad x = \frac{\ln c}{\ln a} \end{aligned} \]
Er \(c \leq 0\), har likningen ingen løsning, fordi \(a^x\) alltid er positiv.
Løs likningene. Svar eksakt.
Isoler potensen først. Ta så \(\ln\) på begge sider.
\(\ln 3^x = \ln 7\) gir \(x \ln 3 = \ln 7\), så \(x = \dfrac{\ln 7}{\ln 3}\).
\(2x = \ln 5\), så \(x = \dfrac{\ln 5}{2}\).
\(4e^{0{,}5x} = 12\) gir \(e^{0{,}5x} = 3\), så \(0{,}5x = \ln 3\) og \(x = 2 \ln 3\).
Når er beløpet \(1000 \cdot 1{,}05^x\) doblet?
Løs \(1{,}05^x = 2\). Bruk Python eller kalkulator til å finne en tilnærmet verdi til slutt.
Likningen \(e^{2x} - 5e^x + 6 = 0\) ser vanskelig ut. Men \(e^{2x} = \left(e^x\right)^2\), så setter vi \(u = e^x\), får vi en andregradslikning: \(u^2 - 5u + 6 = 0\).
Løs likningene.
Sett \(u = e^x\). Husk at \(e^x\) alltid er positiv, så negative verdier for \(u\) gir ingen løsning.
\(u^2 - 5u + 6 = 0\) gir \(u = 2\) eller \(u = 3\). Altså er \(e^x = 2\) eller \(e^x = 3\), og \(x = \ln 2\) eller \(x = \ln 3\).
\(u^2 - u - 2 = 0\) gir \(u = 2\) eller \(u = -1\). Likningen \(e^x = -1\) har ingen løsning, så den eneste løsningen er \(x = \ln 2\).
Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.
Løs likningene uten hjelpemidler.
Løs likningene. Svar eksakt.
Løs likningene uten hjelpemidler.
Avgjør om likningen har én løsning eller ingen løsning.
Svar eksakt.
Løs likningene. Hver likning har bare én løsning.
Ola har løst likningene slik. Finn feilen i hver løsning, og forklar hva som er riktig.
Svar eksakt.
Disse oppgavene skal løses uten PC, slik som på eksamen. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.
Hva blir utskriften? Skriv tallet i svarfeltet.
Hva forteller utskriften om løsningen av likningen \(2^x = 10\)?
Programmet under finner løsningen med én desimal. Hva blir utskriften? Du får vite at \(2^{3{,}3} \approx 9{,}85\) og \(2^{3{,}4} \approx 10{,}56\). Skriv tallet i svarfeltet.
Løs likningen \(2^x = 3^{x - 1}\). Svar eksakt.
Løs likningen \(4^x - 2^{x + 1} - 8 = 0\).
Likningen \(e^x + 6e^{-x} = 5\) har to løsninger.
Med grunntall \(e\)
\[ e^x = c \iff x = \ln c \]
Med grunntall \(a\)
\[ a^x = c \iff x = \frac{\ln c}{\ln a} \]
Andregradslikning i \(e^x\)
\[ u = e^x \]
En løsning har pH \(4{,}5\). Hva er konsentrasjonen av hydrogenioner? Vi må løse \(-\lg x = 4{,}5\), altså en likning der den ukjente står inne i en logaritme. I eksponentiallikninger tok vi logaritmen på begge sider. Nå gjør vi det motsatte: Vi opphøyer \(10\) (eller \(e\)) i begge sider, slik at logaritmen forsvinner.
Etter dette delkapittelet skal du kunne
Siden \(e^{\ln x} = x\), kan vi fjerne logaritmen ved å opphøye \(e\) i begge sider.
For alle tall \(c\) er
\[ \begin{aligned} \ln x = c \quad &\Longleftrightarrow \quad x = e^c \\ \lg x = c \quad &\Longleftrightarrow \quad x = 10^c \end{aligned} \]
Løs likningene.
Isoler logaritmen først. Bruk så regelen over.
\(x = e^3\)
\(2x = 10^2 = 100\), så \(x = 50\).
\(2 \lg x = 6\) gir \(\lg x = 3\), så \(x = 10^3 = 1000\).
Står det flere logaritmer i likningen, slår vi dem sammen med logaritmesetningene. Men logaritmesetningene gjelder bare for positive tall. Derfor kan vi få løsninger som ikke virker i den opprinnelige likningen, og vi må alltid sjekke at alle logaritmene er definert.
Løs likningen \(\lg x + \lg(x - 3) = 1\).
Slå sammen til én logaritme, løs andregradslikningen, og sjekk at begge logaritmene er definert for løsningene.
\(\lg\left(x(x - 3)\right) = 1\) gir \(x(x - 3) = 10\), altså \(x^2 - 3x - 10 = 0\). Det gir \(x = 5\) eller \(x = -2\).
For \(x = -2\) er \(\lg x\) ikke definert, så \(x = -2\) er en falsk løsning. Den eneste løsningen er \(x = 5\). Sjekk: \(\lg 5 + \lg 2 = \lg 10 = 1\).
Løs likningen \(\ln(x + 2) - \ln x = \ln 3\).
Slå sammen venstre side til én logaritme. Hvis \(\ln a = \ln b\), er \(a = b\).
\(\ln \dfrac{x + 2}{x} = \ln 3\) gir \(\dfrac{x + 2}{x} = 3\), altså \(x + 2 = 3x\) og \(x = 1\). Begge logaritmene er definert for \(x = 1\), så løsningen er gyldig.
Som med \(e^x\) kan vi sette \(u = \ln x\). Likningen \((\ln x)^2 - 3\ln x + 2 = 0\) blir da \(u^2 - 3u + 2 = 0\).
Løs likningen \((\ln x)^2 - 3\ln x + 2 = 0\).
Sett \(u = \ln x\). Her kan \(u\) være negativ, for \(\ln x\) kan ha alle verdier.
\(u^2 - 3u + 2 = 0\) gir \(u = 1\) eller \(u = 2\). Altså er \(\ln x = 1\) eller \(\ln x = 2\), og \(x = e\) eller \(x = e^2\).
Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.
Løs likningene. Svar eksakt.
Løs likningene. Svar eksakt.
Løs likningene.
Når vi løser en logaritmelikning, må vi sjekke at kandidatene gir positive tall inne i alle logaritmene. Avgjør om kandidaten er en gyldig løsning eller en falsk løsning.
Løs likningene, og sjekk løsningene.
Likningen \((\ln x)^2 - 5\ln x + 6 = 0\) har to løsninger.
Svar eksakt.
Ola har regnet slik. Finn feilen i hver utregning, og forklar hva som er riktig.
Disse oppgavene skal løses uten PC, slik som på eksamen. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.
Likningen \(\lg x + \lg(x - 3) = 1\) ga kandidatene \(x = 5\) og \(x = -2\). Programmet under sjekker dem.
Hva blir utskriften? Skriv tallet som står etter 5 i utskriften i svarfeltet.
Hva sjekker betingelsen x > 0 and x - 3 > 0?
Løs likningen \(\lg(x + 1) + \lg(x - 1) = \lg 3\).
Likningen \(x^{\lg x} = 100\) har to løsninger.
Løs likningene. Svar eksakt.
Naturlig logaritme
\[ \ln x = c \iff x = e^c \]
Briggsk logaritme
\[ \lg x = c \iff x = 10^c \]
Andregradslikning i \(\ln x\)
\[ u = \ln x \]
En bil koster \(300\,000\) kroner og taper \(15\ \%\) av verdien hvert år. Etter hvor mange år er den verdt mindre enn halvparten? Spørsmålet gir ikke en likning, men en ulikhet:
\[ 300\,000 \cdot 0{,}85^x < 150\,000 \]
Ulikheter løses nesten som likninger, men med én viktig forskjell: Noen ganger snur ulikhetstegnet.
Etter dette delkapittelet skal du kunne
Funksjonene \(\ln x\) og \(\lg x\) er voksende. Er \(a < b\), er derfor også \(\ln a < \ln b\). Vi kan altså ta logaritmen på begge sider av en ulikhet uten å snu ulikhetstegnet.
Men vi må passe på når vi deler. Logaritmen til et tall mellom \(0\) og \(1\) er negativ, for eksempel er \(\ln 0{,}85 < 0\). Deler vi på et negativt tall, snur ulikhetstegnet.
Løs ulikhetene.
I a) tar du \(\ln\) på begge sider. I b) kan du skrive \(\frac18\) som en potens av \(0{,}5\).
\(2x \geq \ln 9 = 2\ln 3\), så \(x \geq \ln 3\).
\(\frac18 = 0{,}5^3\). Siden \(0{,}5^x\) er avtakende, er \(0{,}5^x < 0{,}5^3\) når \(x > 3\).
Når er bilen verdt mindre enn halvparten, altså \(300\,000 \cdot 0{,}85^x < 150\,000\)?
Del på \(300\,000\), ta \(\ln\) på begge sider, og husk at \(\ln 0{,}85 < 0\).
\(0{,}85^x < 0{,}5\) gir \(x \ln 0{,}85 < \ln 0{,}5\). Vi deler på \(\ln 0{,}85\), som er negativ, og ulikhetstegnet snur:
\[ x > \frac{\ln 0{,}5}{\ln 0{,}85} \]
Bilen er verdt mindre enn halvparten når \(x > 4{,}27\), altså etter \(5\) hele år.
For å løse \(\ln x < 2\) opphøyer vi \(e\) i begge sider. Siden \(e^x\) er voksende, beholder vi ulikhetstegnet og får \(x < e^2\). Men \(\ln x\) er bare definert for \(x > 0\), så løsningen er \(0 < x < e^2\). Husk alltid definisjonsmengden.
Løs ulikhetene.
Opphøy \(10\) eller \(e\) i begge sider, og sjekk definisjonsmengden til slutt.
\(x - 1 \geq 10\) gir \(x \geq 11\). Alle disse \(x\) gir \(x - 1 > 0\), så løsningen er \(x \geq 11\).
\(x < e^2\), men \(\ln x\) er bare definert for \(x > 0\). Løsningen er \(0 < x < e^2\).
Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.
Løs ulikhetene. Skriv svaret som en ulikhet, for eksempel \(x > 5\).
Løs ulikhetene uten hjelpemidler. Skriv svaret som en ulikhet.
Ulikhetene løses ved å ta \(\ln\) på begge sider og dele på \(\ln\) av grunntallet. Avgjør om ulikhetstegnet snur.
Løs ulikhetene. Skriv svaret som en ulikhet, for eksempel \(x > 5\) eller \(0 < x < 5\). Husk definisjonsmengden.
Figuren viser grafen til \(f(x) = 0{,}8^x\) (blå) og linja \(y = 0{,}5\) (oransje). Vi skal finne ut når \(0{,}8^x < 0{,}5\).
Løs ulikhetene. Skriv svaret som en ulikhet.
Løs ulikhetene. Skriv svaret som en ulikhet.
En bil er verdt \(V(x) = 300\,000 \cdot 0{,}85^x\) kroner etter \(x\) år.
Disse oppgavene skal løses uten PC, slik som på eksamen. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.
Hvilken ulikhet løser programmet?
Hva blir utskriften? Du får vite at \(0{,}85^4 \approx 0{,}52\) og \(0{,}85^5 \approx 0{,}44\). Skriv tallet i svarfeltet.
Hvordan endrer du programmet hvis bilen taper \(10\ \%\) av verdien hvert år?
To kontoer vokser etter modellene \(A(x) = 1000 \cdot 1{,}03^x\) og \(B(x) = 500 \cdot 1{,}08^x\). Løs ulikheten \(B(x) > A(x)\). Svar eksakt.
Forklar hvorfor \(e^x < 0\) ikke har noen løsning, mens \(e^x > -2\) gjelder for alle \(x\).
Løs ulikheten \(e^{2x} - 5e^x + 6 < 0\). Svar eksakt, som en dobbel ulikhet.
Ta logaritmen: tegnet beholdes
\[ a < b \iff \ln a < \ln b \]
Grunntall mellom \(0\) og \(1\)
\[ \ln b < 0 \text{ når } 0 < b < 1 \]
Logaritmeulikhet
\[ \ln x < c \iff 0 < x < e^c \]
Oppgavene her blander stoff fra hele kapittelet, slik som på en prøve.
Regn ut eller forenkle uten hjelpemidler.
En pasient får \(400\) mg av et legemiddel. Mengden i blodet etter \(t\) timer er \(M(t) = 400 \cdot 0{,}8^t\).
Løs likningene og ulikheten. Svar eksakt.
Andelen karbon-14 som er igjen i et dødt plantemateriale etter \(t\) år, er
\[ N(t) = 0{,}5^{t/5730} \]
Formlene fra hele kapittelet, samlet på ett sted.
Definisjon
\[ a^n = \underbrace{a \cdot a \cdot \ldots \cdot a}_{n \text{ faktorer}} \]
Multiplikasjon
\[ a^m \cdot a^n = a^{m + n} \]
Divisjon
\[ \frac{a^m}{a^n} = a^{m - n} \]
Potens av en potens
\[ \left(a^m\right)^n = a^{m \cdot n} \]
Potens av et produkt
\[ (a \cdot b)^n = a^n \cdot b^n \]
Potens av en brøk
\[ \left(\frac{a}{b}\right)^n = \frac{a^n}{b^n} \]
Null som eksponent
\[ a^0 = 1 \]
Negativ eksponent
\[ a^{-n} = \frac{1}{a^n} \]
Definisjon av \(n\)-te rot
\[ \left(\sqrt[n]{a}\right)^n = a \]
Rot av et produkt
\[ \sqrt[n]{a \cdot b} = \sqrt[n]{a} \cdot \sqrt[n]{b} \]
Rot av en brøk
\[ \sqrt[n]{\frac{a}{b}} = \frac{\sqrt[n]{a}}{\sqrt[n]{b}} \]
Rot som potens
\[ a^{1/n} = \sqrt[n]{a} \]
Rasjonal eksponent
\[ a^{p/q} = \left(\sqrt[q]{a}\right)^p = \sqrt[q]{a^p} \]
Eksponentialfunksjon
\[ f(x) = a \cdot b^x \]
Vekstfaktor ved økning på \(p\ \%\)
\[ b = 1 + \frac{p}{100} \]
Vekstfaktor ved nedgang på \(p\ \%\)
\[ b = 1 - \frac{p}{100} \]
Tallet \(e\)
\[ e = 2{,}718\,28\ldots \]
Modell med \(e\)
\[ f(x) = a \cdot e^{kx} \]
Vekstfaktor i modellen
\[ b = e^k \]
Briggske logaritmer
\[ \lg a = x \iff 10^x = a \]
Naturlige logaritmer
\[ \ln a = x \iff e^x = a \]
Opphever hverandre
\[ 10^{\lg a} = a \qquad \lg 10^x = x \]
Opphever hverandre
\[ e^{\ln a} = a \qquad \ln e^x = x \]
Spesielle verdier
\[ \lg 1 = \ln 1 = 0 \]
Spesielle verdier
\[ \lg 10 = \ln e = 1 \]
Produkt
\[ \ln(a \cdot b) = \ln a + \ln b \]
Kvotient
\[ \ln \frac{a}{b} = \ln a - \ln b \]
Potens
\[ \ln a^p = p \cdot \ln a \]
Med grunntall \(e\)
\[ e^x = c \iff x = \ln c \]
Med grunntall \(a\)
\[ a^x = c \iff x = \frac{\ln c}{\ln a} \]
Naturlig logaritme
\[ \ln x = c \iff x = e^c \]
Briggsk logaritme
\[ \lg x = c \iff x = 10^c \]
Ta logaritmen: tegnet beholdes
\[ a < b \iff \ln a < \ln b \]
Grunntall mellom \(0\) og \(1\)
\[ \ln b < 0 \text{ når } 0 < b < 1 \]